top of page

  BEHANDLING  

Følgetilstander etter hjerneslag

I de aller fleste tilfellende skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump. I 10-15 prosent av tilfellene skyldes det en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen sprekker. Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite eller ingen tilførsel av oskygen, noe som gjør at hjerneceller dør. Et hjerneslag kan gi forskjellige funksjonsutfall avhengig av hvor i hjernen skaden inntreffer og hvor omfattende blødningen eller blodproppen er.

​

VANLIGSTE FØLGETILSTANDER:

  • Lammelser

  • Halvsidig lammelse i ansiktet

  • Nedsatt følighet

  • Svimmelhet

  • Svelgeproblemer

  • Synsforstyrrelser

  • Konsentrasjonsproblemer

  • Hukommelsesproblemer

  • Språkproblemer

  • Kommunikasjonsutfordringer

  • Afasi 

  • Dysartri

  • Humørsvigninger

  • Angst og depresjon

  • Personlighetsforandring

  • Utmattelse og trøtthet

Stemmevansker

Stemmevansker kan oppstå på grunn av sykdom, skade , slitasje eller feil bruk av stemmen og for eksempel føre til  heshet, svak stemme og noen ganger helt eller delvis bortfall av stemmen.  Forstyrrelser i stemmeapparatet kan gi seg uttrykk i stemmetretthet, følelse av press , klump i halsen eller smerter i området. Stemmekvaliteten kan bli preget av heshet, skurr, ustabilitet og kraftløshet.

​

ORGANISKE STEMMEVANSKER:

Stemmevansken skyldes sykdom eller skade i strupen som påvirker stemmedannelsen og kvaliteten på stemmen. Vanskene kan være medfødt eller ervervede. Ved undersøkelse os øre/nese/ halsspesialist , vil man se stemmebåndenes bevegelse og evt om det er forandringer i struktur som for eksempel utvekster eller  ødemer. Ved organiske forandringer på stemmebåndene kan  behandlingen bestå både av for eksempel  kirurgisk inngrep og logopedisk behandling.

​

FUNKSJONELLE STEMMEVANSKER

Dette er den største gruppen av stemmevansker som oppstår på grunn av feil bruk, slitasje  eller overforbruk av stemmen. Å snakke lenge uten pauser, snakke i et for lyst stemmeleie, snakke i støyfulle omgivelser, roping / skriking , snakke med for mye press på stemmen, emosjonelle faktorer, stress, spenninger  i kroppen eller uhensiktsmessig pusteteknikk er noe av fakorene som kan påvirke stemmeapparatet.

hjerneslag
Stemmevansker
Hodeskade/ulykke

Parkinsons sykdom

Parkinsons er en sykdom som skyldes gradvis ødeleggelse av nerveceller i hjernen som slutter å lage signalstoffet dopamin. Dopamin er et kjemisk signalstoff/transmittersubstans som har stor betydning for blandt annet kontroll av viljestyrte bevegelser. Ved parkinsons sykdom medfører dette at det blir vanskelig å kontrollere musklene og bevegelsene. Skjelving, stivhet, dårlig koordinasjon, stemme - og talevansker, samt svelgvansker er noe av de kliniske tegnene som kan oppstå.

Følgetilstander etter hodeskader/ulykke

Etter ulykker med hodeskader, operasjoner , hjernesvulst eller andre sykdommer i hjernen, kan følgetilstander oppstå. Dette kan dreie seg om samme symptomer som de man opplever etter hjerneslag. Disse rammer like ulikt , avhengig av hvor i hjernen skaden oppstår og vil ofte kreve rehabilitering der logopedbehandling  inngår som en del av dette.   

Parkinson

Dysfagi/svelgevansker

Dysfagi er vansker med spising og/eller svelging. Personer med dysfagi kan ha vansker med å svelge mat, drikke eller spytt. Dysfagi kan oppstå i en eller flere faser av spise- og svelgeprosessen. Svelgevansker kan ramme mennesker i alle aldersgrupper.

​

Det finnes to hovedtyper dysfagi:

  • Orofaryngeal dysfagi

    • Problemet ligger i munnen og/eller svelget.

  • Øsofageal dysfagi

    • Problemet ligger i spiserøret.​

Noen mennesker kan ha vansker med begge.

Stamming/taleflytvansker

Taleflytvansker er en fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale, begge vanskene kan gi forskjellige utfordringer i kommunikasjonen med andre.
Stamming er en rytmeforstyrrelse i talen som kjennetegnes ved hyppige gjentakelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Stamming kan også være i form av forlengelser av språklyder eller en fastlåsing av bestemte artikulasjonsstillinger. Stamming kan også bære preg av blokkeringer ( fullstendig stopp i lyd og/eller luft) når personen snakker. 
Organisasjonen ( NIFS- Norsk Interesseforening for Stamme) er en landsomfattende organisasjon for personer som stammer og personer med løpsk tale.

​

Dysfagi
Stamming/taleflyt
Andre nevrologiske
EILO

VCD/EILO

VCD: Vocal Cord Dysfunction

EILO: Exercise Induced Laryngeal Obstruction

​

Det er vanskelig å puste inn og kan opptre anfallsvis under fysisk anstrengelse. 
Oppstår oftest hos  yngre pasienter , men kan ramme alle aldersgrupper. 
Diagnosen kan forveksles med astma, men astmamedisiner virker ikke. Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av symptomer, da det ved ØNH – lege undersøkelse oftest ikke avdekker unormale forhold ( Anbefales allikevel i forkant av henvisning og behandling ). 


Ved VCD/ ELIO oppstår det en uhensiktsmessig lukking av strupen, idet strupen lukker seg delvis/ helt under fysisk anstrengelse. Man får da vansker med å puste inn, i motsetning til astma som ofte sliter med utpust pga betennelsestilstand og økt slimproduksjon i luftveiene.  
Under normale forhold skal strupen lukke seg når vi snakker og svelger . Når vi puster og under fysisk aktivitet skal stemmebåndene stå i åpen stilling for å øke luftinntaket. Ved VCD/ ELIO skjer ikke dette og man kan oppleve følelse av panikk og begynne å hyperventilere . 


Tilstanden er svært ubehagelig, men ikke farlig. 
Det er ofte hensiktsmessig med logopedbehandling for å lære å takle anfallene. Økt forståelse  for hva som fysisk skjer i strupen , samt spesifikke teknikker og pusteteknikker kan være til god hjelp.

Andre nevrologiske sykdommer

ALS  (Amyotrofisk Lateral Sklerose)

På grunn av svekket muskulatur i svelget,ganen og  tungen,   kan svelgvansker og vansker med uttale oppstå. Behandling og veiledning  ift disse vanskene kan øke livskvaliteten hos denne pasientgruppen.

​

MS (Multippel Sklerose)

Er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet, det vil si hjerne og ryggmarg.
Tale- og svelgeforstyrrelser er ikke uvanlig ved MS. 
Om lag 40 prosent av alle med MS vil i løpet av livet oppleve svelgevansker i varierende grad. 
Stemmekraften kan også i noen tilfeller svekkes. 
- Tale- og spiseforstyrrelser, samt stemmevansker  har også stor innvirkning på pasientens sosiale liv. 

 

Ataksi

Ataksier omfatter en rekke heterogene tilstander der progredierende ustøhet er hovedsymptom. De deles i tre hovedgrupper: arvelige, sporadiske og ervervede ataksier

Det er anbefalt at pasientene henvises til logoped ved tale- og svelgvansker, da dette også er et problem hos denne pasientgruppen. 
 

bottom of page